Birkebeinerrittet 2015 – Hvor skal jeg begynne?

Endelig kom dagen for Birkebeinerrittet 2015. Dette er et supert arrangement som samler mange tusen mennesker og som for de fleste er årets høydepunkt. Det er i dette rittet man ønsker å være i form og virkelig få vist fram hva man har gjort av treningsinnsats det siste året. For oss i Eliteklassen er det en super mulighet for å få testet seg mot terreng og landevei toppen i Norge og Norden.

Den siste treningsperioden har fungert relativt bra. Jeg har fått lagt ned flere gode hardøkter og fått trent endel fine langturer. Det er nesten som at beina har hatt progresjon fra økt til økt, noe som har vært utrolig godt etter en seig periode. Dette åpnet litt flere tanker om at jeg virkelig kanskje var på vei tilbake, eller iallefall ikke så langt unna noe i antydning til trøkk 🙂

Så gikk starten

Alle som har syklet Birken vet at rittet starter med en tøff stigning fra Rena sentrum og opp til Skramstadsætra. De siste årene har det vært helt avgjørende å henge med teten over Skramstadsætra for å i det hele tatt være i posisjon for topp plasseringene etter første terrengparti. I år var intet unntak! Målet var å henge med teten så lenge det overhodet var mulig, og deretter ta en evaluering etter Skramstadsætra.

I motsetning til tidligere år har jeg måttet starte helt sist i eliteklassen, men i år fikk jeg starte i pulje A, noe som gjorde at jeg slapp å jage plasseringer i starten og kun trengte å fokusere på å spare energi inn mott bunnen av bakken. Inn i bakken satt jeg helt foran og følte at jeg hadde relativt god kontroll. Jeg satt egentlig bare å ventet på at det skulle smelle, og da skulle jeg være klar. Når asfaltpartiet gikk over til grus ble farten betydelig satt opp og kampen om å være med var skikkelig igang. Dessverre ble jeg aldri endel av den. Jeg gikk fra å kunne sitte å holde igjen til å bli dønn stiv iløpet av noen sekunder, noe som gjorde at alle gruppene kjørte rett i fra meg. Jeg prøvde å pushe alt jeg hadde, men all kraft var fraværende og stivheten i beina gjorde det umulig å ha noe i nærheten av trøkk i pedalene.

Når jeg kom inn i første terrengpartiet var jeg ikke i nærheten av å være sliten, men beina var overstive og det virket som hodet hadde kalt det for en dag forlengst. Jeg satt med den følelsen av at jeg mest sannsynlig ikke ville klart å kommet over fjellet i det hele tatt, og dermed valgte jeg å bryte årets Birkebeinerritt. Dette ble nok en utrolig stor skuffelse og nedtur, men som dessverre er realiteten nå.

Tøft år

For det første må jeg si at jeg setter utrolig pris på alle de menneskene som møtte opp i går for å heie og lage god stemning langs løypa. Jeg må bare beklage at kanskje humøret ikke var på topp, men det gikk en slags flauhet og skuffelse inni meg når jeg var så langt unna noe tegn på gode bein. Når jeg itillegg vet hvor mye tid og ressurser familien, ikke minst mor og far, legger ned for at jeg skal ha muligheten til å oppnå min drøm, er det, dønn ærlig, drit tøft og tungt når kroppen min ikke er i nærheten av å prestere oppimot det jeg er god for. Samtidig som jeg ønsker så inderlig å gi noe tilbake i form av progresjon og resultater.

Skammens kjøretur

Det ble en litt tøff kjøretur tilbake til Lillehammer. Når man stadig møter på bilister med sykler på taket, og man vet at man selv ikke har vært i nærheten av å komme over fjellet, kommer mange tanker silende fram. Når året jevnt over har gått veldig veldig tungt er det kjedelig med en ny nedtur. De som kjenner meg vet at jeg ytterst sjeldent blir blank i øynene, men der var vi i går. Det viser bare hvor utrolig mye idretten betyr for meg, og hvor mye innsats og livsstilen bygges rundt det å kunne leve av drømmen.

Fremover

Med så mye motgang og nedturer er det vel egentlig bare å legge opp? Kalle det en dag? Sveive ned rullgardina? Legge sykkelen på hylla?

NEI, SELVFØLGELIG IKKE! Det er nå jeg virkelig får testet om jeg er motivert for å ville dette. Jeg vet at sykling er en veldig krevende utholdenhetsidrett som det tar tid å bli god i, og den veien har bare såvidt begynt. All denne motgangen lagres bare som kjempe motivasjon for å vise folk og meg selv hva jeg er god for til neste år. Med en ny hverdag som tilrettelegges enda mer mot toppidrettslivet og en liten «faen…..» som går inni meg, er jeg veldig motivert for å legge ned min beste treningsvinter noensinne. Det er nå jeg skal vise at det er dette jeg vil! Dette er min drøm! 🙂

Folk synes kanskje det har blitt litt mye «negative» saker det siste året på hjemmesiden, og den ser jeg absolutt. Det er bare slik at realiteten dessverre ligger rundt der om dagen, og det er deilig å ha et sted å få ut litt frustrasjon og forklare litt hvordan ting er. Det er også viktig å få fram at jeg ser veldig positivt på den siste perioden med gode treningsøkter og progresjon, og jeg vet at etter en lang periode uten kontinuitet i treningsarbeidet vil formen svinge noe fra dag til dag. Men jeg er på vei tilbake 🙂

 

Del eller lag bokmerke

En tanke om “Birkebeinerrittet 2015 – Hvor skal jeg begynne?”

  1. Det har kanskje vært et veldig tungt år med mye motgang og få oppturer, men med din evne til å reflektere over og kjenne etter signalene kroppen din gir deg er det ingen tvil om at du har grunnlaget som skal til for å nå langt. Mange ville, som du sier, bare ha gitt opp og lagt sykkelen på hylla, men du har en helt unik viljestyke og motivasjon til å fortsette å jage etter de drømmene du har. Ikke gi opp Kristian. Familie og venner har troa på deg. Jeg har troa på deg og jeg støtter deg uansett hva, det vet du! Stå på mann, det her skal du klare!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *